Arne JW Kolstø
| Tilbaketrukke der ingen sti fører, omfamnar haustens stille lynne deg. |
In a retreat where no path leads, autumn's silent mood embraces you. |
| Skogsbekken og trestammene forteller en tidløs historie. |
Unveiling the mysteries of the forest creek, where logs and cascading waters tell a timeless tale. |
|
Haustregnet fyller bekkene og framhevar fargane. |
The autumn rain fills the creeks, and enhances the colours. |
|
Det snor ein bekk seg gjennom skogen, rundt og over falne trestammar. Fullenda bitar av landskapet, brytst ned og blir viktig næring for ny vekst. |
A creek winds its way through the forest. Decaying logs blend into the landscape and provide essential nutritients for new growth. |
|
Høsten skyller bort restene av året som gikk. |
The autumn washes away the rests from the year that passed. |
|
Vinterens isdekke og vårens vannflom flytter trestammene. Litt etter litt. Sommerens fukt og insekters og soppers virksomhet endrer overflate, form og størrelse.. Litt etter litt. |
|
Få går her ofte. Nytt far må tråkkast kvar gong - over eit tre som fall i siste storm, gjennom eit kratt som voks opp sist sommar, rundt ein dam etter siste regnvêr. Skogen lever - og det som bur i den òg. |
Few people come here often. A new path must be forged each time - over a tree that fell in the last storm, through a thicket that grew up last summer, around a pond after the last rain. The forest is alive - and so is what dwells within it. |
|
I Høstmorgenens første solstråler glitrer alvedansen. Den blir livligere og flyktigere - og til slutt usynlig. Og så er det dag. |
The autumn morning's first rays of sun illuminate the fairy dance. It becomes more lively and fleeting - and eventually invisible. And then it is daytime. |
|
I skumringa endrar skogen seg, og skapningar frå fantasien trer fram. Dei kviskrar og mumlar til kvarandre på løyndomsfulle språk. |
In the twilight, the forest changes, and creatures from imagination emerge. They whisper and murmur to each other in secretive languages. |
|
Dølerud er en gammel husmannsplass i Østmarka, og er et naturlig mål for en ettermiddags- eller søndagstur. I randsonene på de gamle jordene vokser det tepper av liljekonvall, og de delikate, små blomstene er vakrest i overgangen mai-juni. |
Dølerud is an old farmstead in Østmarka, and is a natural destination for an afternoon or Sunday trip. In the edges of the old fields, carpets of lily-of-the-valley grow, and the delicate, small flowers are most beautiful in the transition from May to June. |
|
Dammen er menneskeverk
bygd av nærliggande steinar
for å avpasse flyten i bekken. Den føyer seg inn i landskapet utan å endre det. Og òg gjennom tørre tidsrom speglar den skogen omkring |
Sølvdoblabekken is a small stream in Østmarka with very varying water flow. Though man-made, the pond blends seamlessly with the natural environment, and mirrors the surrounding forest even in dry periods. |
|
Hauststormane felte treet
som nå la seg over bekkeløpet - og landskapet endra seg. Med skiftande vêr og årstider vil det gradvis brytast ned og gi næring til nytt liv. |
One of the trees whose roots no longer found a solid hold during the autumn storms. In this protected area, it will be left where it fell and continue its natural process in the ecosystem. |
|
Det gylne kveldslyset får sivet til å gløde etter denne klare og stille høst-dagen. Det lyser opp foran skogen som ligger i skygge bak. |
The golden evening light makes the reeds glow after this clear and calm autumn day. It illuminates the foreground against the forest that lies in shadow behind. |
|
Lufta er frisk og behagelig. Trær og planter går inn for landing før vinteren. Om kvelden stiger disen opp fra myrene. Og høstløvet danner en gyllen portal. |
The air is fresh and pleasant. Trees and plants are preparing for the winter as they transition into dormancy. In the evening, mist rises from the marshes, and the autumn leaves create a golden portal. |
| Tilfreds etter søndagsturen midtvinters vender vi tilbake til en ny uke. | Satisfied after the sunday's ski-walk, we return to a new week. |
|
Omsluttet av stillhet og gløden fra himmelen og bålet, nytes en kopp nytrukket kaffe. |
Surrounded by peace and the glow from the sky and the fire, I enjoy the freshly brewed coffee |
|
Gylne flammar varmar
i tussmørkret. Lukt frå bål og skog og kaffi kallar fram løynde minne. Det sprakar lett i veden. Rundt meg er det stilt. |
Golden flames gives warmth in the twilight. The scent of bonfire, forest, and coffee brings forth vague memories. The wood crackles lightly. Stillness surrounds me. |
|
Vi ser hverandre som små prikker som vokser ut av snøfokket. Vi sier kort "hei" når vi passerer hverandre, for så igjen å bli til hver vår prikk, og forsvinne inn i det hvite. |
We see each other as small dots emerging from the blanket of snow. We exchange brief "hello"s as we pass each other, then we again become small dots disappearing in the white landscape once again. |
| Stadig skiftende i form og størrelse, blinker isjøklene langs bekkefaret | Ever changing in shape and size, the icicles glitters along the forest's streams. |
|
Når tida står stille får tankane flyte fritt, og ein ensar dei lange linjene under overflata og bak synsranda. |
When time slows down, thoughts wander without bounds, revealing hidden depths beneath the surface and beyond the horizon of perception. |
